hei, jeg heter henrik.
så koselig at dere kom på besøk!

les mer..

Vi er så heldige å leve i en verden hvor vi, med et tastetrykk, kan kommunisere med omtrent hvem som helst i hele resten av verden! I praksis når vi vil og hvor enn vi vil. På denne måten lever vi nesten i et globalt nærmiljø, og med internett, blogger og facebook påvirker vi hverandre omtrent hvert sekund av hver eneste dag. Det er ganske utrolig egentlig, og det gir oss så ekstremt mange muligheter og fantastiske fordeler!

Men jeg tror det er veldig viktig å ikke glemme å kjøre sin egen vei, finne sin helt egen sti, og på den måten også sin egen stil. Jeg synes iallefall det er veldig lett å la seg rive med, hoppe på den seneste photoshop-trenden og følge strømmen, men jeg forsøker så godt jeg kan å la være. Jeg vil ha min helt egen stil, og jeg vil ikke sammenlikne meg selv med noen andre eller noe annet, enn mitt eget potensiale.

Det vil nok høres veldig pompøst ut, men jeg har lyst til å ta bilder som er tidløse, som er allmenngyldige uansett hvor og når man titter på dem. Det hadde vært utrolig om jeg vil klare å nå et slikt fotografisk nivå en dag. Kanskje jeg vil få det til om 30 år!! Målet mitt med bildene mine er at de skal tåle tidens tann – at de ikke, når de neste 30 årene da har gått, ser ut som 80-tallsbilder gjerne ser ut for oss i dag.. hehe ;) Det er jo litt tøft det også da, litt cheesy-stilig, og stilen sier jo mye om tiden som bildene ble tatt på, så det er jo noe bra ved det også selvfølgelig..

‘Less is more’ – det er prinsippet jeg forsøker å følge når det gjelder fototrender, photoshop og bildebehandling. Litt er i orden, mye er for mye. Jeg prøver å se på det som et godt måltid; det viktigste er gode råvarer, og solid tilberedning, og så helt til slutt litt krydder for å fremheve smaken. Med andre ord, photoshop for å fremheve stilen, ikke definere stilen.

Men om det er helt motsatt for deg, og du elsker photoshop og bruker 20 timer per bilde, så er det din stil og du skal stå for den! Og på samme måte, om du tar bilder på en helt annen måte enn majoriteten, og folk ikke liker det, de kritiserer og misliker stilen din, de kaster nedverdigene ord og kommentarer mot deg, så lukk ørene. Flertallet tar som regel feil, så jo flere som er uenig med deg jo bedre.

Desutten må det nødvendigvis være folk som er uenig med deg, for at andre skal kunne være enig. Og noen må, på samme måte, mislike bildene dine for at noen skal like dem! Uansett hva enn du gjør her i verden vil 33% elske det, 33% vil ikke bry seg, og 33% vil hate det,. Så om du bare har hørt fra de sistnevnte 33 prosentene så betyr ikke det at ingen liker det. Det betyr bare at mennesker kanskje vanligvis har lettere for å ytre seg om ting de ikke liker, enn å rose det de liker.

Jeg elsker historien om den lille frosken, den er så bra.

Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en konkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn! Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med løpet og heie på utøverne. Så gikk starten, og ærlig talt: Ingen av tilskuerne trodde virkelig på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen på tårnet! Man hørte bare slike uttalelser som: “Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem.” eller: “Ikke en sjanse for å lykkes, tårnet er altfor høyt!”

Froskeungene begynte å avbryte, én etter én… Unntatt én, som raskt klatret høyere opp. Folkemengden fortsatte å rope: “Det er altfor krevende!!! Ingen vil klare det!” Flere froskeunger ble trøtte og ga opp, men én bare fortsatte og fortsatte. Han ville rett og slett ikke gi opp!

Til slutt hadde alle andre gitt opp klatringa, unntatt den ene frosken, som etter stor innstats nådde toppen som den eneste! Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan han egentlig klarte det. En utøver spurte frosken hvordan han hadde klart å utføre en slik prestasjon og nådd målet. Da viste det seg at… Vinneren var døv.

En god venn av meg spurte meg en gang om det var noe vits i å forsøke å følge drømmen sin, når det er så utrolig mange der ute allerede som gjøre det samme! Han syntes det var så mye konkurranse og lurte på hvordan han noen gang skulle klare å komme noen vei. Jeg hadde gruble over akkurat det samme selv da jeg først startet, og jeg fant ut noe. Uansett hvor mange andre fotografer det finnes der ute, så finnes det kun én av deg. Ditt bidrag, din stil og ditt arbeid kan være like unikt som deg selv og ditt eget dna,
om du selv tillater det :)




Tags: , , ,

  1. Lina F:

    Svar: Tack så mycket, Henrik! :D Har suttit i 1 timme nu och kollat på dina bilder. Så otroligt fina! :)

  2. Charlotte:

    Du inspirerer og motiverer. Kjempe bra innlegg, bra skrevet, og flott historie. Fortsett å skrive. Er faktisk sjeldent jeg gidder å lese så masse på en blogg. Men her hos deg leser jeg alt, fordi det er lettlest og så bra skrevet (og interessant :))

  3. Tanja:

    Utrolig bra innlegg, du skriver så det blir lett å lese.
    Det er også til stor inspirasjon det du skriver

  4. Henrik:

    Tusen takk for de gode ordene deres, veldig inspirerende å få så snille kommentarer :) Skal definitivt fortsette å skrive :)

  5. Ole:

    Fint inlegg dette =)

    Du skriver veldig enkelt, og det du sier har definitivt mere enn ett lite snev av sannhet i seg. Ihvertfall på internett, og div fotoforum er det mye enklere å kritisere enn å gi komplimenter.

    Ihvertfall om det er noen som jobber i en helt annen stil enn deg, vi mennesker er så snedige at vi har ett veldig stort behov for å rettferdigjøre våre egne valg, og da er det kanskje ikke super kult å gi compliments til noen som gjør det helt motsatte ;=)

    Synes forøvrig du har veldig fin stil på bildene dine. Veldig amerikansk, men uten de overbrukte vinatage actionene, og strukturene. Virker som du har bedre kontroll på poseringene og lyset enn de fleste også =)

  6. Fröken K:

    Meget bra skrevet, Henrik. Man må få gå sin egen vei. Når tok du skrittet å bli en fotograv da? Jeg sikter egentlig ikke på å bli en fotograf, selvom det er den hemmelige drømmen min, men da jeg ikke får en eneste prosent som kommenterer bildene mine, så kan jeg jo ikke le eller gråte. Har mange år foran meg med mye å lære, men finnes det egentlig et lys i slutten av tunnelen? Kan hver man bli fotograf så lenge man har en egen stil?

  7. Henrik:

    Kjempehyggelig å lese så snille kommentarer! Frøken K: Jeg begynte som fotograf i 2005, og har bare gjort mer og mer siden da. Ikke bry deg om du får noen kommentarer på bloggen din eller ikke. Skriv for din egen del, ingen andres :) Jeg fikk heller ingen kommentarer på bloggen min da jeg først begynte, og selv om det er kjempehyggelig å få respons og kommentarer på det jeg skriver, så er jeg ikke avhengig av det for å blogge. Jepp, det finnes alltid lys i enden av tunnelen, og hvis du er motivert nok, og føler at det er dette du vil, så syns jeg du skal gå for det! Send meg gjerne en mail om du trenger noe tips eller hjelp, så skal jeg forsøke så godt jeg kan å hjelpe deg!

  8. Bianca – PHOTOGRAPHY:

    Du skriver så inspirerende! Godt å høre noen som skriver slikt, når resten av verden skriver “ikke prøv å bli fotograf, det er et vanskelig yrke som ingen klarer”. :)