hei, jeg heter henrik.
så koselig at dere kom på besøk!

les mer..

Det er rart å tenke på at jeg i år er fotograf på sjette året. Da jeg startet i 2005 trodde jeg aldri at jeg skulle få det til. Å være fotograf av yrke var en stor ønskedrøm som virket veldig uoppnåelig. Det hjalp ikke heller at etablerte fotografer som jeg spurte om råd, ikke var villig til å dele et gram av sin innsikt og erfaring med meg. Derfor bestemte jeg meg for at dersom jeg noen gang skulle ‘klare det’, så skulle jeg hjelpe de som er i den situasjonen som jeg var i.

Etter seks år som profesjonell fotograf har jeg naturlig nok tilegnet meg mye kunnskap. Denne kunnskapen er jeg glad for å kunne dele med de som kan få nytte av den. Spesielt nybegynnerne, og de som har store drømmer og ambisjoner om å en dag kunne realisere drømmen sin om å bli fotograf. Dersom du er en av disse vil jeg her og nå fortelle deg dette: Når jeg klarte det, kan også du klare det. Om du virkelig vil, står på og følger drømmen din så kan du definitivt klare det.

I midten av februar skrev fotonettstedet Akam en artikkel om meg og hvordan jeg jobber. Etter dette har jeg fått innboksen min full av gode spørsmål.
Noen av svarene tenkte jeg derfor å dele med dere. Her kommer del V av min Spørsmål & Svar serie.

 

Caroline spør:
…jeg har veldig lyst å bli fotograf, men jeg sliter med å ha nok tro på meg selv..

Du er ikke alene, Caroline. Og dette gjelder jo alle, ikke bare de som ønsker å bli fotograf, men andre som har lyst å starte for seg selv, finne et nytt yrke, å gå igang med noe som helst. Om det er til noen hjelp så kan jeg fortelle deg at jeg heller ikke trodde at jeg kom til å klare det. Det var ikke slik at jeg med en gang visste at ting kom til å fungere. Men siden jeg klarte det, så kan du også det. Det er veldig lite vi med visshet kan vite om fremtiden. Om i det hele tatt noe. Den beste måten å forutse din egen fremtid er å skape den selv. Og det er bedre å forsøke for så å feile, enn å aldri ha prøvd i det hele tatt. Ikke vær redd for å gjøre feil, det er kun et nødvendig steg på veien mot suksess. Jeg skrev et innlegg om dette som du kan lese her.

Mitt råd til deg vil være å finne ut av nøyaktig hva du ønsker å gjøre, og hvor du ønsker å se deg selv om fem eller ti år. Det er mye lettere å nå et mål, når man faktisk har et mål. Det er utfordring nok å være skiløper, men tenk om du ikke viste hvilken vei du skulle gå, eller hvor mållinjen var? Det er årsaken til at toppidrettsutøvere veldig ofte visualiserer hele løpet sitt i hodet. Hvor de skal, hvor de er på vei, hver sving, etc… Selvfølgelig må de være klare for uforutsette ting og hindere som vil forekomme på veien, men de har et mål og de gjør alt for å nå dette målet.

Om du virkelig er klar for å satse og ønsker å skape din egen arbeidsplass vil jeg gjerne hjelpe deg personlig. Jeg tilbyr mentoring og grundig veiledning for å starte som fotograf fra grunnen av. Klikk her for mer info.


Petter spør:
…jeg ser at du viser frem noen bilder tatt med ISO 3200. Hvordan klarer du å unngå støy så bra?…

En korrekt eksponering på ISO 3200 kan i mange tilfeller gi et bedre resultat enn en undereksponering på ISO 800. Jeg eksponerer alltid ‘mot høyre’ på histogrammet. Dvs. heller overeksponere enn å undereksponere. På denne måten samler du inn mye mer data i bildet, enn om du hadde gjort det motsatte. Dette har en del med antallet ‘bit’ i bildet å gjøre.

Du kan sammenlikne det med et digital lyd-opptak. Tidligere drev jeg en del med lydteknikk, og dersom du spiller inn musikk så nær intill maks volum som mulig, så får du bedre kvalitet. Om du spiller inn veldig lavt så får du mer støy og lavere kvalitet. Det er fordi du kun har et gitt antall bit som kameraet, eller i dette eksemplet, lydkortet, kan bruke til å registrere data med. I musikkverden var dette ofte 16bit, men nå er det nesten alltid 24bit. Da har man et større dynamisk spenn og mer mulighet for å spille inn både høyt og lavt.

Det samme gjelder kameraene våre. Før var de som regel maks 12bit, i dag er nesten alle 14bit, og bedre blir det vel i fremtiden. Kameraer er konstruert slik at de hermer etter øynene våre. Når vi ser et bilde så kan vi skille detaljer best, mest nøyaktig og med flest nøyanser i det lyse området av bildet, ikke i det mørke. Derfor har også kameraprodusentene brukt den samme metoden da de skulle lage bildesensorer. På samme måte fanger også de opp flest nyanser og mest data i det lyse området av bildet. Derfor får vi oftere støy i skyggene, enn i høylyset. Om du vil sette deg enda mer inn i dette så klikk her for en god artikkel om emnet.

 

Stein spør:
…jeg har vært fotograf i 30 år, og jeg blir nå danket ut av mange nye og unge fotografer…

Det er mange nye fotografer som dukker opp hele tiden, men jeg pleier å si følgende til unge mennesker som har lyst å starte business, men som er bekymret over konkurransen: Uansett hvor mange andre det er – om så hele planeten bestod av 6 milliarder fotografer – så finnes det uansett kun én av deg. Kun én har ditt fingeravtrykk. Og hvis du klarer å effektivt kommunisere dette, og vise verden hvem du er, så spiller det ingen rolle om det er to andre fotografer eller en milliard andre fotografer.

Dette gjelder i aller høyeste grad deg også. Du har masse erfaring og lang fartstid. Dette har sine fordeler over nye fotografer som er ferske. Jo, det er mange fotografer der ute, men det er også utrolig mange kunder. Det er ingen grunn til at du skal dankes ut; markedsfør det som er unikt ved deg og din bedrift i forhold til de nye. Den fellen som er veldig lett å gå i er når man begynner å tenke at man fortjener markedet fordi man har holdt på lenge. Business er aldri rettferdig og markedet tar desverre ingen hensyn til ansiennitet – man må være fleksibel og konstant tilpasse seg, og heller aktivt gjøre seg fortjent til det demografiske markedssegmentet en ønsker å appellere til.

Jeg tror at det beste du kan gjøre er å glede deg over alt talentet, energien og inspirasjonen som kommer inn i markedet fra over alt. Prøv å finne alt det positive i dette, rekk ut en hånd til de nye fotografene, og skap vinn-vinn situasjoner ved å lære av hverandre. Det vil nok de sette meget stor pris på å høre om din erfaring, og kanskje vil også du få noe ut av møtet med dem. Det er ingen grunn til at alle fotografene i landet kun skal være 20 år gamle. Når jeg blir 50 ønsker jeg fortsatt å ha foto som yrke, en må bare tilpasse seg. Survival of the fittest. Darwin gjelder også i business.

 

PS: Om du lurer på noe, og har et spørsmål som du ønsker at jeg skal besvare, så skriv det gjerne i kommentarfeltet under.

Tags: , , ,

  1. fröken K:

    Jeg lurer på hva du gjør når dagene er mørke og grå. Når det er vanskelig å få ut noe i det hele tatt av noen bilder som ikke blir bra. Jeg liker veldig godt naturlig lys, men har vanskelig for å få gjort noe når dagene er så mørke.
    Godt vi er på vei mot lysere tider nå. :)

  2. Fotograf Benedikte Bull:

    Svarene dine er virkelig til stor hjelp! Sluker til meg hvert eneste ord. Du er virkelig beundringsverdig!

  3. Henrik:

    Tusen takk for det, så hyggelig at dere setter sånn stor pris på det :)

    Frøken K: Jeg tenker som så at når dagene er mørke og grå, så er de netopp mørke og grå. Og siden jeg fotograferer dokumentarisk, så vil jeg ikke endre på virkeligheten, men istedet vise den slik den faktisk er og var. Lyset kan samtidig bli ganske så vakkert på selv på slike dager, når solen etterhvert står litt lavere på himmelen og gir et varmere og dunkelt lys. Ellers vil jeg generelt anbefale å bruke objektiver som slipper inn mye lys, og kameraer som er gode på høy ISO. Håper det kan hjelpe deg!

  4. Steve:

    Hei Henrik!
    Fyrer av et bryllupsspørsmål her.
    Når du fotograferer i kirken, er du gjerne veldig “up close” under selve bryllupssermonien. Har du noen nærgrense for hvor langt du beverger deg inn? Prater du med presten på forhånd? Hva er trikset her.. ;)

    -Steve-

  5. Henrik:

    Hei Steve! Takk for spørsmålet ditt!

    Det aller viktigste for meg er å være diskret, og å ikke påvirke situasjonene mer enn nødvendig. I kirken går jeg ganske nære, men aldre nærmere enn første benkerad der foreldrene sitter. Jeg prater ikke med presten på forhånd; etterhvert så har jeg funnet en måte å bevege meg på som gjør at jeg ikke forstyrrer.Det prestene som regel er mest opptatt av er blits-bruk, og siden jeg aldri bruker blits er ikke det noe tema heller :)

  6. Mia Hansen:

    Hei! Jeg lurer litt på hva jeg skal ta bilde av nå som det begynner å bli mørkt og nærmer seg vinter, nesten ingen fine farger lengre. Kanskje jeg rett og slett har mistet litt fotoinspirasjon, hvordan kan jeg få den tilbake? og evt. hva er det fint å ta bilder av nå? :)

    • Henrik:

      Hei Mia! Nå på vinteren er det masse fine motiver å ta bilder av. Stå opp tidlig og fotografer soloppgangen over landskapet, eller etterhvert snøen på grenene. Det er så mye fint overalt, bare let etter det fine lyset og det du synes er vakkert. Følg hjertet ditt, og ta bilder av det du selv liker best. Inspirasjon kommer inneninfra. Hilsen Henrik :)

  7. Carina:

    Hei! Jeg skal til fotograf med min datter på 10 mnd. Og hun klarte å slå seg med døren i pannen. Dette kommer nok til å bli blå og gul. Redd for at dette vil komme tydelig frem på bildene. Kan fotografen photoshope bildene så dette ikke blir synlig?
    Mvh Carina

    • Henrik:

      Hei Carina! Så koselig at du skal til fotograf med datteren din :) Uten å si det helt sikkert (avhengig av omfang og vanskelighetsgrad), så bør fotografen dere skal til klare å redigere dette i Photoshop. Håper det ordner seg! God jul :)