Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg leste en god bok her om dagen. Hehe, ja jeg leser en del av dem, og det er ganske så spennende. (Eller, jeg kjøpte den på iTunes, lastet den ned og hørte på den på et par togturer inn til byen. Jeg synes lydbøker er så mye enklere å høre på enn å lese tekst.) Boken heter Failing Forward og er skrevet av John C. Maxwell, og ga meg et annet perspektiv på det å feile.

Jeg er veldig perfeksjonist, og dersom jeg påtar meg en oppgave velger jeg enten å gjøre den så perfekt som overhodet mulig, eller jeg velger å ikke gjøre den i det hele tatt. I tillegg er jeg, som sikkert mange andre, redd for å gjøre feil. Spesielt i en så utfordrende sjanger som bryllupsfotografering er, så er jeg livredd for å gjøre feil, og føler et stort ansvar for noe som er så utrolig viktig, og som betyr så mye som det gjør for andre mennesker.

Men etter å ha tenkt over det i noen år, så har jeg kommet frem til at jeg er menneske og uansett hva jeg gjør så kommer jeg til å gjøre feil, så det er ikke noe vits i å være redd for det. I tillegg fant jeg ut at fotograferer livet, og livet er ikke perfekt. Og mennesker er heller ikke perfekte, og her kommer det avgjørende: det perfekte er ikke målet. Eller som forfatteren Harry Beckwith sier: “Don’t let perfect ruin the good” og “”too often, the path to perfection leads to procrastination.” Vi er mennesker, og det perfekte er ikke et realistisk mål, siden det aldri kan oppnås.

Enten du er i startfasen til å bli fotograf, om du allerede er etablert, eller du gjør noe helt annet; bare du er menneske egentlig; hva med å se på det å gjøre feil som noe positivt? Jeg lærte av denne boken å se på mine feil som velkomne. “Oi, der kommer det en feil ja, velkommen skal du være! Sett deg ned og ta en kakebit” Eller noe slikt, kanskje litt merkelig å si, men det er iallefall prinsippet. Å se på sine feil som byggestener for suksess, som en nødvendig del på veien for å kunne gjøre noe som er riktig. Hvis man kun gjør riktige ting hele tiden, da gjør man virkelig noe feil.

Dette betyr jo ikke at det er så morsomt å gjøre feil, men det er viktig å skille mellom det å gjøre feil og det å være en feil. Jeg fikk en gang et spørsmål fra en ung aspirerende fotograf som var veldig redd for å feile totalt som bryllupsfotograf og bare ødelegge alt i et bryllup. Men det er forskjell på en feil og en fiasko. Forskjellen er at en total fiasko må man virkelig gå inn for å gjennomføre, den kommer ikke av seg selv. Du må virkelig prøve for å få det til. Og hvis man først gjør det så sier det seg selv at man kanskje bør velge et annet yrke, eller kanskje ikke noe yrke i det hele tatt.

Alt dette er muligens helt åpenbart for de fleste, men jeg synes iallefall det var en tankevekker å tenke på alle sine feil på denne måten. Som noe bra. Jeg anbefaler iallefall boken og hvis du er som meg og liker å høre på bøkene dine på ipoden istedet for å lese, så klikk her for å laste ned boken fra iTunes!

  1. Trine Bjervig:

    Hei

    Utrolig viktig innlegg :) Personlig blir jeg superirritert hvis jeg gjør feil, men jeg lærer veldig mye av det ! Så gjør jeg skjeldent samme feilen to ganger… men det er jo helt villt mange feil man kan gjøre, så det varer vel alikevel livet ut ;)

  2. Fröken K:

    Jeg har litt samme tankegang som du hadde, men i steden for å være livredd for å gjøre en feil, så er jeg redd å feile igjen. Dette med å lære seg av sine misstag er ikke min kopp te. Dessverre. :)

  3. Tanja:

    Utrolig bra skrevet, av og til er det lenge mellom innleggene her men du kommer som regel tilbake med ett brak.
    Denne teksten var det første jeg tenkte ( fra sangen “The rose”):

    It’s the heart afraid of breaking
    that never learns to dance.
    It’s the dream afraid of waking
    that never takes the chance.
    It’s the one who won’t be taken,
    who cannot seem to give,
    and the soul afraid of dyin’
    that never learns to live.

    Man må ha mot til å satse og å feile, ellers går man glipp av mye her i livet, både på det personlige plan og yrkesmessig.

    Jeg tror man trenger å ha tro på seg selv, at man duger og kommer det en feil så er det for å lære, ikke for å gi opp.

    Det er ingenting som er perfekt, for det som kan være perfekt for meg er kanskje ikke det for deg/andre, det kommer helt an på hver enkelt individs oppfatning av virkeligheten.
    Vi har alle vår egen oppfatning av virkeligheten og hva den betyr/er for oss.
    Denne setningen, tror jeg mange trenger/burde bli fortalt:

    Det er superviktig å skille mellom det å gjøre feil og det å være en feil.

    .. Og med dette sagt så er det på tide for meg å satse på mine drømmer, og de feil som evt. kommer underveis skal jeg lære av og “ta en kake på” haha..

    (Jeg kjenner at dette innlegget dit gjorde meg super engasjert, du er flink til å dele Henrik)

  4. Henrik:

    Tusen tusen takk for de snille kommentarene alle sammen!! :)