..Silje & Hans-Olav..

se historien deres...

Hei på dere! I dag er det lørdag, og jeg er ute og dokumenterer bryllup i Oslo, men det er jo også BloggUke for meg, så da har jeg skrevet ferdig et innlegg for i dag på forhånd naturligvis!

Jeg er så heldig at jeg ofte får spørsmål fra andre fotografer og foto-entusiaster om fotorelaterte ting, (tenk at jeg klarte å nevne foto 3 ganger i samme setning. nei, 4.) og jeg synes jeg netopp er heldig fordi jeg ofte også kan svare på disse spørsmålene og være til hjelp! Jeg er veldig glad for at kunnskapen jeg har tilegnet meg kan være til nytte for andre mennesker! Derfor er det bare å sende meg en mail, telefonere eller skrive et brev med konvolutt, voks-segl og sende det avgårde med kurér eller brevdue om du tror at jeg kanskje kan svare på noe som du lurer på når det gjelder foto. Eller andre sjangere, om du skulle føle for det :)

Her kommer altså del 1 av ofte besvarte, gode spørsmål:

Hei Henrik! Jeg synes du har så fint lys på bildene dine, hvordan får du det til?
Hei på deg, og tusen takk for det! Jeg tror det først og fremst kommer av at jeg, som de fleste andre fotografer, aktivt går inn for å lete etter fint lys. Når jeg sier fint lys, så betyr ikke det mye eller lite lys, men kvaliteten på lyset. Jeg elsker mykt kveldslys, mye pga. at fargene naturligvis blir annerledes i slikt lys, men også fordi det har en annen innfallsvinkel enn dagslys. Dagslys med masse skyer blir jo som en diger softbox som står rett ovenfor hodet på personen, og selv om det er mykt, så blir resultatet gjerne hardt ettersom lyset for det mest kommer ovenifra. Med kveldslys eller morgenlys kommer lyset i en vinkel og ser mer naturlig ut synes jeg. Innendørs, spesielt i kirker, leter jeg etter steder hvor naturlig lys kommer inn gjennom vinduene, og utendørs prøver jeg å finne såkalt åpen skygge. Steder der hvor lyset kommer direkte fra solen, men der himmelen gjør jobben med å lyse opp ansiktet. Hvis det f.eks. er en julidag med helt blå himmel og supersterkt direkte sollys (som i seg selv kan være ganske stilig hvis man bruker det til sin fordel, og dermed lar det tjene en hensikt) finner jeg en vegg, eller en stor bygning som gir masse skygge, og ser på personens ansikt og ser etter hvilken vinkel som gjør at lyset blir fint.

Hva slags utstyr bruker du?
Jeg bruker 2 stk. Canon 5D mark II, med 24mm 1.4 på den ene, og 50mm 1.2 på den andre. Dette oppsettet fungerer for 90% av situasjonene jeg befinner meg i, ettersom jeg har en reportasjestil i måten jeg fotograferer på, og det gir meg ekstra sikkerhet om noe skulle skje med ett av kameraene å alltid ha en backup på meg. Ellers har jeg med meg 16-35 2.870-200 IS 2.8 og 85mm 1.2 mkII. Jeg bruker Upstraps for å slippe å heve skuldrene for at kameraene ikke skal skli av. De anbefales virkelig! Eller bruker jegSandisk Extreme III og IV kort, B+W beskyttelsesfiltere og masse batterier.

Bruker du aldri blits?
Såfremt det lar seg gjøre bruker jeg naturlig lys. Mest fordi jeg synes det blir finest, mest naturlig, mest autentiske i forhold til situasjonen, fanger stemningen slik den var, og fordi jeg synes at en blits vil påvirke situasjonen for mye. Spesielt i en kirke. Det finnes jo situasjoner der jeg blir nødt til å bruke blits, hvor F 1.2 og 6400 ISO ikke er nok, og da setter jeg (litt motvillig, hehe) på en 580ex II. Men da er det så godt som null lys før jeg tar frem den.

Jeg har også lyst til å bli fotograf, har du noen tips til hvordan jeg bør gå frem?
Så hyggelig at du også vil bli fotograf, det synes jeg er kjempefint, og hvis du er ordentlig motivert så synes jeg du skal satse! Forutsatt at dette er noe du virkelig vil, at du har bestemet deg og at du er villig til å jobbe hardt for det, så tror jeg det er 3 steg som skal til for å kunne bli profesjonell fotograf.

Steg 1, Hvorfor. : Finn ut hvorfor du vil bli profesjonell fotograf, hva det vil gjøre for andre, hva det vil gjøre for deg selv, og hvorfor du skal bruke tid, krefter og energi på det. Det vil være viktig info for deg selv når det blir tøft, vanskelig og utfordrende. Ikke at det er noe galt i at det kan bli slikt, men da er det greit å gå tilbake til kjernen i det man driver med og kunne tenke at “ja, akkurat nå er det veldig vanskelig og tøft, men jeg vet at jeg vil gjøre dette fordi…”

Steg 2, Hvordan. : Legg en klar og tydelig strategi for hva målet ditt er og hvordan du skal nå dette målet. Prøv å vær så rasjonell og realistisk som mulig og les og lær så mye som mulig av alt du kommer over relatert til foto og det å være fotograf. Jo mer erfaring og kunnskap du tilegner deg, jo bedre. Ta masse bilder av venner og familie og bygg opp en portefølje. Avhengig av hvilken sjanger av foto du vil jobbe i, så kan du jo f.eks frilanse for en liten lokalavis, eller ta litt bilder i nærområdet ditt av folk du kjenner. Jo mer du har å vise til av tidligere arbeider, jo bedre.

Steg 3, Hvilken. : Hvilken sjanger vil du jobbe i, hva er din spesialitet, hva er din nisje? Etterhvert som det blir flere og flere fotografer, er det viktig å spesialisere seg, å stå for noe distinkt. Ikke at det er noe galt i å være generalist og gjøre alt mulig, men det er alltid viktig å skille seg ut fra mengden. Det gjelder jo alle bransjer, og foto er jo intet unntak.

Det er en hel del andre punkter som er viktige, det er bare å send meg en liten melding om du vil at jeg hjelpe deg litt!
Jeg er bare glad for å hjelpe, det var ingen som hjalp meg da jeg først begynte, så jeg har alltid tenkt med meg selv at hvis jeg noen gang skulle klare å få til å bli profesjonell fotograf, så skulle jeg iallefall hjelpe andre som også har lyst til å bli det!

Kan jeg få lov til å være med deg og være din assistent for en dag og se hvordan du arbeider?
Jeg får dette spørsmålet ganske ofte, og jeg vil først og fremst si at jeg er veldig smigret over at folk virkelig vil være med meg på jobb for å se hvordan jeg utfører jobben min. Kan jeg få være med å se på hvordan du jobber også? ;) hehe.. Men ja, i utganspunktet har jeg ikke noe imot det, og jeg synes det har vært veldig koselig de gangene jeg har hatt med noen! Akkurat i år tar jeg ikke med flere, men jeg driver og tenker ut hvordan jeg kan gjøre det for neste år. Det viktigste for meg når jeg fotograferer er mine kunder, og det å selv ikke påvirke situasjonen nevneverdig. Dette er jo spesielt viktig dersom jeg har med en assistent, og da må jeg finne en måte å gjøre dette på som gjør at det å ha med en assistent ikke forandrer dynamikken blant menneskene og øyeblikkene jeg fotograferer på noen som helst måte. Jeg skal si ifra når jeg har funnet ut av dette ;)

Hei på dere!

Jeg har funnet at jeg har lyst til å blogge mer. Mye mer. Derfor innfører jeg nå den splitter nye BloggUken, hvor jeg blogger hver dag i én uke, én gang i måneden. Dette kommer til å bli bra! Jeg kommer nok til å blogge mye rart, og det skal bli gøy å se hva tastaturtastene mine kan generere av blogginnlegg. Godt hjulpet av mine fingre.

En regel jeg har for bloggingen min: jeg verken korrekturleser eller redigere postene, de skrives direkte, og publiseres slik de er, hverken perfekte eller spesielt merkverdige. Det viktigste er at de er ekte, autentiske og spontane. Akkurat som livet. (Eller noe annet tilsvarende evinnelig utsagn ;) Så hvis dere finner korrekturfeil eller andre trykkleif, så er det altså meningen at de skal være der! Så det så.

Det beste med å ha en blogg er at den kan vise hvem du er! Det synes jeg er kjempeviktig, spesielt i forhold til kunder. Jeg vet at hvis jeg selv skulle prøvd å finne en fotograf på nettet (som jeg jo skal til vårt eget bryllup! jippi!! mer om det i et senere blogginnlegg..) så er noe av det første jeg ville sett etter vært hvem fotografen er. Bildene, erfaring og pris er jo selvsagt også viktig, men hvem og hvordan fotografen selv er, synes jeg er aller viktigst. Spesielt på en så viktig dag som et bryllup, så er det avgjørende at man kan stole på fotografen sin. Det hjelper ikke å ta verdens fineste bilder hvis personen bak bildene ikke er en god, vennlig og pålitelig personlighet. I en servicebransje som denne kjøper man ikke primært hverken håndfaste varer eller abstrakte tjenester, man kjøper et forhold. Et forhold som skal vare helt fra dagen man tar kontakt til selve bryllupsdagen, og lenge etter det. Det viktigste er derfor at man føler seg trygg på fotografen sin og at man aldri behøver å bekymre seg. Ja, nå ble det litt mye om kundeforhold og service, men jeg skal nok blogge mer om dette senere! Det er et spennende, lærerikt og givende emne som jeg har lest massevis av interessante bøker om i det siste.

Tidligere har jeg tenkt at jeg helst burde blogge mest om bryllupsreportasjer og alt relatert til dette, siden det er det jeg hovedsaklig driver med. Men jeg er jo mer enn kun bryllup, og siden bloggen skal vise frem meg, så burde den også være variert og mangfoldig (slik som meg. hehe. litt pretensiøst kanskje.) Derfor skal jeg forsøke å få med så mye jeg kan fra livet mitt, uten at det blir for privat naturligvis. Det er forresten et interessant og viktig poeng i forhold til blogging. Det å skille mellom det personlige og det private. Hvor går grensen? Jeg tror den går ved hva du ville og hva du ikke ville fortalt en god bekjent. Harmløs informasjon fra sitt eget liv, erfaringer, kunnskap og ideer muligens..

Ellers, som dere antakelig ser, så har jeg fått meg litt nytt design på både websiden og bloggen min! Hva synes dere? Blir spennende å høre :)

Gleder meg til å dele mine opplevelser med dere!

Vi blogges!