Publikum jubler. De værbitte hendene bytter taktfast grep på gitaren. Lyskasterne fremhever dem som en fyrstikk i mørket. Stemningen er elektrisk i Bergen denne kvelden. Men iblant dem er ikke Cecilie og Ørnulf. De er på middag. Sammen. Tilfeldigvis. 50 mil unna.

Slik ble de kjent. Av venner ble de ført sammen, og vennskapet ble til kjærlighet.

Fra den første steinen ble lagt, og til solen brant sine røde stråler igjennom den øverste bueformede arkaden, tok det bare noen få år. Med et solid fundament av hundre tusen kubikkmeter kalkstein, holdt sammen av tre hundre tonn jern, er det forberedt på alt hva fremtiden bringer av gode og onder dager. Cecilie og Ørnulf spaserer rolig rundt på det massive Colosseum.

De nyter hverandres selskap, og Ørnulf har planlagt å fri. Men amfiteateret har vært vitne til så mye barbari. Han lar ringen ligge trygt i lommen..

Sildrende fontener av marmor, massive mastodonter av menneskelige byggverk, og to søte gelatao con amarena e cioccolato unna, ligger den gamle bydelen, Trastevere. Brosteinsbelagte små gater, bygninger fra middelalderen og små minner fra etruskerne omgir dem. I parken, i solen, nede på et kne. Det blir litt mye for ham. Han stokker litt på ordene, men hun forstår ham godt. Hun svarer like mye med øynene som med ord.

 

Cecilie & Ørnulf feiret sin nydelige dag på Engø Gård, på vakre Tjøme i Vestfold.

  1. Christine:

    Du er så fantastisk flink Henrik! Jeg blir superinspirert av deg.. :)

    • Henrik:

      Hei Christine :) Tusen takk for det! Veldig koselig å høre!!