De så på hverandre. Men begge var de for sjenerte til å tørre å si hei. Det var 4. april 2009, og de sta vennene deres ga seg ikke før de to hadde hilst på hverandre. Denne vårkvelden, på utestedet på Rena. Etterpå var Camilla og Ronnie uadskillelige…

Lille julaften, samme år. Ronnie går ikke å legger seg samtidig med Camilla. Istedet pønsket han på noe lurt. Han sitter med kjøkkentavlen i fanget, og en tusj i hånden. Han begynner å skrive. “…Hvert sekund uten deg, er som et år uten en del av meg selv. Du har gitt meg det jeg har savnet hele tiden før deg, og fylt et tomrom i livet mitt. Du er brikken som manglet for å gjøre meg komplett… Kunne du tenke deg å bli min hustru, og la dette bli begynnelsen på resten av livet vårt sammen?…”
Han tegner to bokser for å krysse av på…