Bryllupsfotojournalistikk – Publisert på foto.no den 4 Desember 2008.

Henrik Beckheim er bryllupsfotograf. Men han er ikke som alle andre bryllupsfotografer. Han jobber nemlig innenfor sjangeren bryllupsfotojournalistikk. Vi har sett nærmere på hva han egentlig driver med.

Bryllupsfotojournalistikk handler om å fotografere upåvirkede situasjoner på bryllupsdagen. Det høres enkelt ut, men er nok mer enn å bare knipse. Det handler også om å ha fotografisk kunnskap om lys og komposisjon. I tillegg kommer timing og erfaring. Bryllupsfotografen Henrik Beckheim som jobber innen denne fotografiske nisjen forteller at han er en flue på veggen en vanlig bryllupsdag. Enkelt fortalt tar han bilder i et bryllup uten å be noen smile til fotografen.

Selve bryllupsfotojournalistikken er ikke så alt for gammel. På 1980-tallet så bryllupsfotografen Denis Reggie seg lei på stive og poserte brudebilder. Han var lei av å være den som avbryter bryllupsdagens naturlige gang for å ta poserte bilder av brudeparet. Han ville heller la dem være seg selv, og istedenfor fange dem, familien og gjestene i upåvirkede situasjoner gjennom hele dagen. Han lot bildene fortelle en historie, og dokumenterte bryllupet som en journalistisk fotoreportasje. Siden da har sjangeren vokst og nå vil flere og flere brudepar ha ekte, tidløse og naturlige bilder. Bilder som er inspirert av fotojournalistikken.

Siden da har det dukket opp mange utrolig dyktige fotojournalister, som f.eks. Jeff Ascough i England. Han jobbet som tradisjonell bryllupsfotograf fra 1989 til 1994, men på det femte året begynte han å ta fotojournalistiske reportasjebilder av bryllupene for å holde sin egen fotointeresse vedlike, og brudeparenes reaksjon overasket ham virkelig; de elsket disse bildene.

Bryllupsfotojournalistikk er relativt nytt i Norge og Henrik Beckheim er en av fotografene som jobber innenfor sjangeren. Fotograf Irene Yrstad og Fotograf John Løvås er to andre.

Men før vi snakker mer om bryllupsfotojournalistikk, la oss se på Henriks bakgrunn som fotograf.

 

Kjærlighet ved første blikk

– Da jeg kjøpte mitt første digitale kamera i 2001, var det kjærlighet ved første blikk. Jeg ble helt oppslukt av foto og prøvde å ta bilder av alt og alle jeg kom over, på alle mulige måter. Etter et par år, og etter en del sparing, kjøpte jeg mitt første speilreflekskamera og mulighetene ble bare flere og flere. Jeg kjøpte massevis av fotobøker; både tekniske og kunstneriske, og prøvde å lære så mye som mulig fra fotografer, blader, bøker og aviser. Jeg var alltid nødt til å lese Dagbladets Magasinet hver eneste lørdag, spesielt for å se bildene til Agnete Brun. De var, og er, en inspirasjonskilde i seg selv.

Etterhvert oppdaget Henrik Henri Cartier-Bresson og beskriver dette som et avgjørende øyeblikk for hans fotografering. Like avgjørende som Cartier Bressons bilder er avgjørende øyeblikk i seg selv. Han forteller også at han er flasket opp av to foreldre som begge hadde genuin interesse for foto og journalistikk.

– Med den inspirasjonen og påvirkningen var det kanskje ikke så rart at jeg en dag i 2005 bestemte meg for å ta kontakt med aviser, og spørre om de hadde bruk for en ivrig fotograf. Jeg begynte å jobbe for den lille avisen Utrop, og fikk mange muligheter til å ta bilder av alt fra demonstrasjoner og store hendelser, til portretter av kjente personer og konserter.

Dette var oppdrag som ga Henrik nye muligheter og han har siden jobbet frilans for mange forskjellige oppdragsgivere; fra Obos-bladet til nyhetsbyrået Bloomberg news, med fortrinnsvis portrett og reportasjefotografering.

– Det siste er noe jeg alltid har vært spesielt glad i, og en dag i fjor, da jeg lagde en større reportasje om alle de forskjellige trossamfunnene og religionene i Oslo, var det Bahá’í som stod for tur, og jeg skulle fotografere et bryllup.

 

Naturlig og utfordrende

Ettersom Henrik alltid har vært veldig glad i å fotografere situasjoner og mennesker på en naturlig måte, uten egen påvirkning, og med resultat i en narrativ presentasjon av bildene, slik som en reportasje, synes han bryllupsfotojournalistikk er noe som faller han ganske naturlig.

– For meg er det utrolig givende å kunne bruke mine fotografiske evner til å forevige to menneskers kanskje aller viktigste dag i hele livet. På samme måte, og av samme grunn, er det akkurat like beærende som det gjør meg ydmyk overfor oppgaven, og derfor også konstant utfordrende og alltid spennende.

 

En vanlig dag på jobben

Størsteparten av jobben som bryllupsfotograf foregår for Henrik fra mandag til fredag som en helt vanlig jobb. Da er det blant annet krevende og viktige oppgaver som redigering, rangering og behandling av hvert enkelt bryllups 7000-8000 bilder, ordrebestillinger, kundebehandling, og mindre glamorøst kontorarbeid som blant annet involverer hullmaskiner og ringpermer. Men selvsagt er det lørdagene som gjelder for en bryllupsfotograf.

– Jeg får omtrent samme følelsen som spenningen man opplever før en idrettskamp; det er nå det gjelder! Fredagen før har jeg gått igjennom alt utstyret mitt, rengjort alle kameraer, sjekket alle innstillinger, kontrollert og sjekket alt utstyr, ladet alle batterier, sjekket og dobbeltsjekket alle tider, telefonnummer, transport, adresser og all info som brudeparet har gitt meg. Jeg stryker min dedikerte, funksjonelle og ytterst stilige fotografdress, og pakker thinktanken, min rullende fotobag.

– På morgenen må jeg alltid ha en solid frokost, før min kjære Hege knyter slipset mitt og jeg er på vei til taxi, buss eller tog. Jeg stikker alltid innom en lokal butikk først, og kjøper en stor flaske vann, nutrilett måltidserstattere og noen aviser til venteperioder på kvelden.

Normalt tilbringer Henrik ti timer med brudeparet, litt avhengig av deres ønsker.

– De fleste ønsker å få med forberedelsene, så jeg starter vanligvis dagen hos frisøren eller hjemme hos bruden eller brudgommen. Denne delen av dagen synes jeg er en av de beste å fotografere, fordi det er så mye spenning, glede og forventninger i luften, og dette kommer veldig godt frem på bilder.

På vei til kirken/seremonien sitter Beckheim ofte på med bruden eller brudgommen, slik at han får fanget disse situasjonene, og i kirken går han alltid så nære som presten og brudeparet tillater. Han forsøker å være så diskret som overhodet mulig, og passer alltid på å ikke trekke oppmerksomhet mot seg selv. Derfor bruker han blitsen minst mulig og prøver å gjemme seg bort så godt det går.

– Jeg bruker objektiver som slipper inn så mye lys som mulig, og prøver å alltid ha det beste utstyret som er å oppdrive. Jeg føler at det er min plikt overfor brudeparet som profesjonell fotograf, å til enhver tid ha det beste tilgjengelige utstyret.

Henrik fotograferer med et Canon 5D, et kamera han mener er perfekt for den type bilder han tar. Han trekker frem god kvalitet ved høy iso siden han minimerer bruk blits og det faktum at 5D er et fullformatskamera. De viktigste objektivene er Canon 24mm 1.4, 50mm 1.2 og 85mm 1.2

 

Etter seremonien

– Etter seremonien vil de fleste brudepar ha noen planlagte bilder. Jeg foretrekker å kalle dem planlagte bilder og ikke oppstilte bilder, fordi de er forhåndsbestemte, men resultatet kan bli akkurat like spontant og ekte som resten av bildene fra dagen. Jeg prøver å finne noen steder som jeg synes kan fungere godt rent komposisjonsmessig; gjerne ved å finne repeterende mønstre, komplementære farger, linjer eller kontraster, og lar brudeparet være seg selv innenfor den rammen som jeg har plassert dem i. På den måten kan det bli naturlige øyeblikk i nøye utvalgte omgivelser, det beste av begge verdener.

På kvelden er det tid for viktige taler, og dette er en tid full av emosjonelle øyeblikk som Henrik elsker å fange. Det kan være et blikk som bruden sender bort til sin far, ansiktsuttrykk på brudgommen og tydelig kjærlighet fra familien.

– Dette er en veldig fin del av dagen å fotografere, og ofte veldig krevende. Det er lite lys, og øyeblikkene skjer utrolig fort, og varer veldig kort, så jeg må prøve å forutse når de kommer og være klar når det skjer.

Når bordene er ryddet vekk og det er duket for dans forsøker Henrik å være så godt forberedt som mulig. Dette er den eneste delen av dagen hvor han bruker blits. Denne setter han opp i en softbox på et stativ, koblet med en ekstern batteripakke og en pocket wizard.

– Dette gir meg pålitelig og mykt lys for den første dansen, kakeskjæring og resten av kvelden.

 

Fremtiden for sjangeren

Henrik er optimistisk med tanke på fremtiden for bryllupsfotojournalistikk. Sjangeren blir større både i USA og Europa og Norge er jo heller ikke et land som pleier å stå helt isolert fra resten av verden.

– Det er kanskje noen som tror at denne typen fotografering kun er en passerende trend, men til det vil jeg si at fotografering av ekte situasjoner, følelser og kjærlighet aldri blir utdatert. Det ville være som å si at selve livet går av moten. Jeg tror at tradisjonell bryllupsfotografering og bryllupsfotojournalistikk vil leve veldig fint side om side, og at det vil fortsette å være et godt tilbud til alle typer brudepar.

Selv har han selvfølgelig ingen planer om å gi seg med denne type fotografering. Om ti år håper han å være litt eldre, fortsatt lykkelig og med et hus fullt av fotoutstyr. Han ønsker å se tilbake på 10 år med fornøyde brudepar, tusenvis av bryllup og masse dokumenterte minner.

– I fremtiden vil jeg nok også gå mer i retningen av destinasjons-bryllup, og jobbe i mange forskjellige byer og land. Jeg elsker å reise!