Ett hundre tusen bilder. Fra Kristiansand til Bergen, fra Askim til Ålesund. Via hattehyllene på flyet, i sekken i en taxi, ved siden av meg på toget.. Kameraet mitt har reist mange mil i året som gikk. Det er nesten blitt en del av meg; overalt hvor jeg drar er det aldri mer enn en skulder unna. Klar til å la meg fange det jeg opplever.

Ett år omfavner mye. Jeg har fått være vitne til glede, følelser, stemninger, forventninger, spenning, stress, ro, tårer, lykke, klemmer..Ren kjærlighet. Noe av det aller beste jeg vet er å gå på jobb. For det beriker livet mitt. Det hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang ville kunne si..

Et nytt år er en ny start. En mulighet til å oppleve det livet har å by på i neste runde. Men det betyr også en avslutning på det gamle. Kapittelet er forbi. En erkjennelse av at det eneste konstante i livet er konstant forandring.

Kameraet jeg hadde frem til i år har vært med meg igjennom så mye. Tilbakelagt store avstander, lange reiser, tatt sjanser og tatt sats med meg. Alltid vært ved min side. Det har gitt meg så mye, latt meg utvikle og uttrykke meg. Gjort meg til den jeg er i dag. Så pålitelig og alltid backet meg opp.. Jeg elsket faktisk det kameraet. Men alt kommer til en slutt, og et nytt kamera må handles inn.

Det nye året er her. På kalenderen er det turer fra Skottland, til Stavern, fra Nøtterøy til Stavanger. Igjen skal jeg ut og fotografere øyeblikkene rundt meg. Forevige det flyktige. Det som bare er her akkurat nå, og som blir borte på et blunk… Det blir en fantastisk reise, og et berikende år. Gleder meg til å igjen bli omgitt av gledestårer, atmosfære, lykke, smil, liten tid, gjenglemte brudebuketter, varme taler, og bryllupskake…

Reisen fortsetter.