To spir strekker seg etter himmelen. Finhugget granitt tynger fundamentet som et anker. Betong og kappehvelv innspent mellom jernbjelker. Stødig og bestandig. Vakker kalkpuss preger ornamentene og groteskene, nedover mot eiken som på hver sin side flankerer inngangsdørene, og rammer inn Ida denne vårdagen på vei til ingeniørstudiene ved NTNU i Trondheim. Hun har allerede sett ham. Eirik, gutten fra Østerdalens hjerte.

Hun kan føle det i brystet. Basstonene smelter sin vei inn. Han legger grunnlaget for den søte musikken, der han står på scenen og spiller med kompisene. Rocken skimrer ut av høyttalerne, og i øredøvende stillhet ser de hverandre. Hun blir såvidt opplyst av et gyldent scenelys som sveiper over publikum. Øl i hånden, hånden på hjertet. De kunne likegodt stått der alene. Ida har følt havet før, idet hun kaster loss og hører de voldsomme seilene blafre under speilhimmel. Ett med bølgene, flyt med, ikke stå imot.

Det spraker i de åtte sylinderne i en Dodge Ram. Flammene eksploderer sin vei igjennom motorblokken idet bensinen antennes og presser stempelet mot veivakselen. Rytmisk humming, varme i kabinen, der de står siste novemberdagen i 2012. Snøen laver ned på panseret og smelter i nærkontakten med rykende stål. Ida trenger rammemadrass på ikea. Eirik har veteranbil med lasteplan. De tar et bilde av seg selv bakpå bilen. Det er fire etasjer opp, men Ida spanderer øl og middag. Det er stjerneklart ute, og veiene krysser hverandre imellom hustakene, bygårdene og parkene. Det går mot vår.



 


Ida & Eirik giftet seg på Hotel Ekenäs Koster i Sverige, september 2017.