..Kjersti & Andreas..

les hva brudeparene sier...

Selv i mørket finnes det lys. Det gjelder bare å finne det, lete etter det, vente på det. Iblant er det kanskje bare en liten solstripe.
Skinnet fra to frontlykter. Eller ett enkelt stearinlys.

Som dokumentarisk bryllupsfotograf er det min oppgave å bevare hele dagen. Uten å påvirke den. Derfor bruker jeg ikke blits.
Jeg velger heller å gjøre det beste ut av det naturlige lyset :)

På den måten fanger jeg dagen slik den er, ikke slik jeg påvirker den til å bli.

Blits kan fort bli litt forstyrrende. Den drar oppmerksomhet mot meg som fotograf, og folk legger merke til at de blir fotografert. Da er det bedre å bruke det tilgjengelige lyset, på best mulig måte. Det gjelder bare å være proaktiv, og lete etter det. På den måten vet du på forhånd hvor det er best å plassere seg. Du får tid til å forberede deg, og visualisere hvordan lyset vil komme til å treffe motivene.

Kine på vei til Kirken sammen faren sin. Det var ganske vanskelig lys den dagen, men idet vi kjører forbi et hushjørne kommer det en veldig fin solstripe fra høyre og treffer ansiktet hennes. Den varte bare noen få sekunder, før vi var inne i mørk skygge igjen. Bildet er tatt med Canon 24mm 1.4 markII L, med blender 2.2, ISO100, og lukker 1/125.

(mer…)

Talen ligger klar på bordet. Eller, egentlig under tallerkenen hans. Han har gjemt den der nemlig. Så hun ikke skal se den.
Hun. Som er hovedpersonen. I talen, såvel som i livet hans. Merker at han har litt rastløse ben..
Fomler litt med servietten. Det er mange kjente ansikter rundt ham, og han er i midten.

Snart skal alle titte på ham, høre på ordene. Lurer på om de kommer til å se hvor nervøs han er er.

Mykt, blondt, pyntet hår med en hvit blomst. Sateng, tyll og blonder. Et infløkt mesterverk av naturhvite teksturer. Hun sitter ved hans venstre side. Holder hånden hans. Alle årene sammen. Nå sitter de her.
Det er en varm og vakker sommerkveld. Det dufter av blomster, grill og rødvin. Og det er hans tur…

***

Bryllupstale-tips, basert på mine erfaringer som fotograf i ca. 250 bryllup.

1. Skriv en tale for å holde den. Ikke for å lese den.
Skriv ned de viktigste punktene. Det du ønsker å si, kort sagt. Deretter skriver du hele talen, ordrett. Gå igjennom den hundre ganger, til absolutt alt sitter. Kast arkene. Lag talekort, med ett punkt for hvert kort. F.eks familie på ett. Gjester på det andre. Din kjære på det tredje..osv.. (Husk et par stikkord for det du skal si under hvert emne..) Når du står der vil du huske hva du skal si – istedet for å måtte lese deg frem til det.

2. Det er dere to det handler om.
Selvfølgelig må du takke gjester, familie, foreldre, forlovere etc.. Men etter dette kan du bare dimme ned lysene på alle andre. Forestill deg at det bare er du og din kjære i rommet. Denne dagen handler om dere, og ordene dine er til henne.

3. Vær deg selv.
Vi vet jo at det knyttes litt forventninger til brudgommens tale. Derfor er det lett å gå litt over styr, og ta litt av. Men ikke forsøk å skrive den perfekte og mest romantiske kjærlighetstalen. Den behøver ikke være perfekt. Det behøver bare å være deg.

4. Oppbygning og komposisjon.
Du behøver ikke fokusere altfor mye på dette, men å gi det en liten tanke er lurt. Som alt annet innen tekst, litteratur, poesi og musikk – oppbygning er viktig. Ikke av teoretiske grunner, men for å effektivt overlevere det budskapet du har. Tenk innledning (ønske velkommen..takke..), en hoveddel (hvordan dere møttes…historien deres…), et klimaks (prate direkte til henne…), og til slutt en avslutning (fremtiden…) Dette er kun eksempler, gjør det på din egen måte.

 5. Følelser er lov.
Både i teksten din, og i fremførelsen din. Mange har som mål å ‘ikke begynne å gråte’. Hvorfor ikke? Det er bryllupet ditt, du åpner hjertet ditt og prater direkte til den du elsker, på en av de viktigste dagene i ditt liv. Jeg tror de fleste vil skjønne at det er gledestårer. Og, selv om oppbygningen er viktig – la følelsene være det aller viktigste. Ikke logikk og saklighet. Du behøver ikke powerpoint.

6. Nyt øyeblikket.
Hvis du er som meg, og synes at det er skummelt å stå opp foran mange mennesker og prate, så forsøk dette allikevel. Istedet for å tenke på hvor skummelt det er, prøv å istedet fokusere på dette utrolig sjeldne øyeblikket. Det kommer absolutt aldri igjen. Det er her og nå. Prøv å ta det inn, sett pris på situasjon, se på de rundt deg, og vær takknemlig for alle de gode menneskene du har i livet ditt. Som har reist og samlet seg rundt dere, på den flotte dagen deres.

7. Der og da.
Vær tilstede. Din eneste oppgave er å fortelle det du har å si, til de du vil si det til. Hvis du gjør slik som i punkt 1, så behøver du heller ikke masse papirer foran deg.

8. Ikke prøv å være morsom.
Hvis du tråler nettet etter taletips, vil du finne en urovekkende stor andel skribenter som vil anbefale deg å ‘komme med en vits’ for å ‘løse opp stemningen’, eller legge inn morsomheter underveis for å holde på publikumet. Ikke gjør det. Er du profesjonell komiker, greit, men hvis ikke – styr unna. Ha respekt for ditt publikum. Hvis du er en morsom person, så blir det uansett morsomt – hvis du lar det komme naturlig, der og da. Og hvis du ikke er en morsom person, hvorfor prøve så hardt å være morsom på en dag som denne, i en tale som handler om kjærlighet? Senk skuldrene, folk aksepterer deg som du er.

9. Syv minutter.
Det er vitenskapelig bevist at folk klarer å fokusere på en tale i inntil ca. syv minutter. Ikke lenger. Si det du har på hjertet. Du behøver ikke ta med absolutt alt. Less is more.

10. Pust.
Husk å puste. Både for å holde deg oppreist og ikke besvime, men også for å ta pauser. Ofte er det viktigste i en tale det som ikke blir sagt. Stillheten blir en god kontrast til ordene du leverer fra deg.

 

Lykke til!    PS: Hvis du trenger litt flere tips, bare send meg en mail! Kanskje jeg kan være til hjelp.
Og om dere trenger bryllupsfotograf er det bare å titte her, jeg reiser i hele Norge, Sverige, Danmark & internasjonalt.


Hvis du likte dette innlegget, blir jeg glad hvis du klikker ‘liker’ på siden min her: