Det var dit de begge var på vei. Til lyset og varmen, der inne, i den lokale brune puben på Kolbotn. Det er mai og våren puster sine fjærlette vinder for å antyde hva sommeren har i vente. Hun ser ham. Det er ikke så langt til bakken, men hun faller. Rett ut, rett ned. Pladask.

Antakelig var det frost og kulde som la forholdene til rette for å skape platået for ti tusen år siden. Da varmen kom, og isbreen smeltet var kunstverket klart. Med lysefjorden som bakgrunn går de to på fjelltur til Prekestolen. Han var så spesiell. Og hun betyr så mye for ham..

De farer igjennom himmelen, skyene er marshmallows, og havet kan ikke skilles fra den blå hvelvingen over dem. Et kvart tusen meter hvert sekund. Det er sensommeren 2011, og lille Liam kom til verden året før. Hogne har en hemmelig plan, han titter på Alexandra som sover på skulderen hans. Snart lander de i New York..

De har begge bursdag i august, én dag etter hverandre. Hånd i hånd går de til Central Park, det er varmt. Kvelden før feiret de Hognes bursdag i byen som aldri sover. I dag er det Alexandras tur. På en koselig liten flekk, blant parkens tjuefem tusen trær slår de seg til ro..

Ved siden av sitter et par turister fra alle verdens hjørner. En av dem tar raskt opp kameraet sitt. Han smiler til lcd-en, for han vet han har fått et godt bilde. Det er av en mann som sitter på et kne, på et pledd, foran en kvinne som holder rundt ham og hvisker..